Hvor mange ukrainere som vil søke beskyttelse i Norge i 2025, avhenger av krigens utvikling, den politiske situasjonen i Europa og myndighetenes beslutninger. En ny prognose fra Utlendingsdirektoratet i Norge forutser tre mulige scenarier: fra nesten full stabilisering til en ny flyktningbølge. Det forventes opptil 15 000 personer. Dette fremgår av UDI-rapporten fra juni, rapporterer Gromada.no.

Utlendingsdirektoratet (UDI) i samarbeid med andre myndigheter har presentert en oppdatert prognose for antall ukrainere som kan søke beskyttelse i landet i 2025. Rapporten inneholder tre mulige scenarier – fra optimistisk til kritisk – med hensyn til den militære, humanitære og politiske situasjonen i Ukraina og Europa.

Nåværende situasjon: laveste nivå siden starten av fullskala krigen

I mai 2025 ankom i gjennomsnitt opptil 20 ukrainere Norge daglig. Dette er det laveste tallet siden den russiske invasjonen. Totalt er antallet søkere om beskyttelse i 2025 47% lavere enn i samme periode i 2024.

Denne reduksjonen er knyttet til flere faktorer:

• redusert registreringsnivå i hele EU;
• strengere regler i Norge: fra september 2024 omfattes ikke søkere fra 14 «sikre» regioner i Ukraina av kollektiv beskyttelse;
• en komplisert, men stabil situasjon i Ukraina.

Scenarier for 2025: fra stabilisering til ny bølge

Lavt scenario: færre enn 7 000 nyankomne

Dette scenariet forutsetter en betydelig forbedring av sikkerhetssituasjonen i Ukraina, gjenoppbygging av infrastruktur, optimistiske forventninger til fremtiden. I så fall:

• vil stadig flere mennesker vende hjem;
• vil noen ukrainere bli værende i andre europeiske land på grunn av bedre integreringsforhold;
• vil Norge kun tiltrekke de som har slektninger her.

Middels scenario: fra 8 000 til 15 000

Sannsynligheten for dette scenariet vurderes som høyest. Det forutsetter:

• fortsatte kamphandlinger, stadige drone- og rakettangrep;
• en vanskelig humanitær situasjon;
• demoralisering av befolkningen som søker en fremtid utenfor Ukraina;
• relativt attraktive forhold i Norge sammenlignet med den vanskelige situasjonen i andre land.

Høyt scenario: fra 30 000 til 100 000 personer

Forutsetter en kraftig eskalering av krigen:

• omfattende russiske offensiver, store tap blant de ukrainske styrkene;
• ødelagt infrastruktur, sult, mangel på medisinsk hjelp;
• en bølge av masseutvandring fra Ukraina;
• en anspent situasjon i nabolandene, forverret holdning til flyktninger.

Hvem ankommer Norge?

Nesten 7,3% av alle nye søkere i 2025 er mindreårige uten følge (hovedsakelig gutter 16-17 år). Den største andelen blant voksne er kvinner 30-49 år.

En betydelig del av flyktningene har lave inntekter og trenger statlig støtte.

Sannsynlig prognose

Norge forbereder seg på å ta imot nesten 14 000 ukrainere i 2025.

Vanligvis venter flyktninger på bosetting i en kommune fra 82 til 107 dager. 12% av ukrainerne finner bolig uten statens hjelp.

Hva påvirker migrasjonsstrømmene?

• Krigens utvikling: offensiver, angrep, humanitær situasjon.
• EUs politikk: forlengelse av midlertidig beskyttelse til 2027.
• Interne beslutninger: Norge anerkjenner ikke regioner definert som «sikre» som grunnlag for kollektiv beskyttelse.

Så det mest sannsynlige scenariet for 2025 er middels. Men hendelser kan endre seg uventet.

Rapporten understreker behovet for fleksibel planlegging og samarbeid mellom statlige institusjoner, kommuner og frivillige.

Per juni 2025 har over 92,8 tusen ukrainere søkt om kollektiv beskyttelse. Av dem:

• 91 138 – har fått vedtak om beskyttelse;
• 79 896 – har for tiden gyldig status.

Dette betyr at nesten alle søkere har fått positivt vedtak, men noen av dem kan allerede ha forlatt landet, flyttet eller endret status.

Kollektiv beskyttelse (norsk: kollektiv beskyttelse) er en form for midlertidig beskyttelse innført i henhold til EUs direktiv, som gis til ukrainere tvunget til å flykte på grunn av krigen utløst av Russland.