«Barn oppdras ikke her som vi er vant til i Ukraina». Slik reagerer ukrainske foreldre når de, på flukt fra krigen, kommer til Norge. Den norske oppdragermetoden overrasker dem, og noen ganger – sjokkerer.

Mange ukrainske foreldre bemerker forskjeller i oppdragelsen i Norge. Her hersker det en «horisontal» relasjonsmodell, som ofte forvirrer nyankomne med sin mangel på vanlig strenghet. Dette påpeker psykolog Alina Wiese.

Fra vertikal – til horisontal

I Øst-Europa er en vertikal hierarki ofte akseptabel: foreldrene er de viktigste, barnet er underordnet. I Skandinavia er modellen horisontal: beslutninger tas kollektivt.

– Dette betyr ikke at barnet styrer familien, men man er interessert i barnets mening: «Hvor vil du dra?», «Hva tenker du om dette?».Dette former en følelse av egenverdi, påpeker Alina Wiese.

Bro uten rekkverk

Det finnes en myte om at barn i Norge får lov til alt. I virkeligheten trenger barn regler. Uten dem føler barnet angst.

Reglene må være klare, men varmen i relasjonene må ikke forsvinne. Norske foreldre prøver å være «varme og klare» samtidig.

– Hvis det ikke finnes regler, vet ikke barnet hvor grensene går. Denne angsten ligner på å gå over en høy bro uten rekkverk. Reglene gir en følelse av sikkerhet. Men de må settes med varme, forklarer psykologen.

Hun bruker også metaforen av et sjakkbrett: det er klare grenser på brettet (regler som ikke kan brytes: ikke slåss, ikke stikke av), men innenfor disse grensene har barnet full frihet til å velge.  

– For eksempel, gi barnet et begrenset valg: «Vil du ta på deg den blå t-skjorten eller den røde?», i stedet for «Hva vil du ta på deg?», råder psykologen.

I Norge er fysisk og nedverdigende straff forbudt ved lov. Så oppdragelsen bygges på konsekvenser, forklarer spesialisten.

• Straff: ofte spontan, basert på foreldrenes sinne («Jeg tar telefonen din i en uke!»). Dette skaper sårhet og motstand.
• Konsekvens: logisk resultat av handlinger, som er avtalt på forhånd. «Vi ble enige om at du skulle komme kl. 20:00. Du kom for sent, så i morgen kan du ikke gå ut, fordi jeg ikke kan stole på deg».

LES OGSÅ: Tårer er ikke svakhet: hvordan reagere riktig på barns vanskelige følelser

«Oppdragelse av barn i Norge: innsikter fra praktiserende psykologer» – en serie artikler laget i samarbeid med frivillige fra organisasjonen «Voksne for Barn» («Voksne for Barn»), som i over 60 år har hjulpet familier med å støtte barns psykiske helse i Norge.

Olha Basista og Alina Wiese deler praktiske råd: hvordan forstå barns følelser, reagere på vanskelig atferd, støtte barn i et nytt kulturelt miljø og bygge varme, tillitsfulle relasjoner i familien.

Olha Basista – ukrainsk psykolog i Norge, psykoterapeut, frivillig i «Voksne for Barn» siden 2022. Alina Wiese – litauisk psykolog, prosjektleder for foreldre fra Øst-Europa i organisasjonen «Voksne for Barn», har bodd og arbeidet i Norge i over 17 år.