Visste du at i Norge er nyttår en feiring for venner, mens julen er for familien? Og at de ekte forberedelsene begynner med adventslys og sangen «Så tenner vi et lys i kveld»? Hver juletradisjon i dette skandinaviske landet har symbolikk knyttet til lys og varme. I dag, på den første adventssøndagen, avslører vi hemmelighetene bak den norske Julehøytid.

Den innfødte nordmannen Asbjørn Tandberg er guide til det norske samfunnet. Gromada.no ba ham dele sine minner og avsløre den ekte magien i Julehøytid. Her er ordet hans.

Advent: det første lyset og den første forventningen

– Når jeg tenker på norsk jul, er det første jeg tenker på lukt... Lukten av gløgg som varmes på komfyren, juletreet som lyser i rommet, rimfrost som skjelver på trærne.

Og når jeg tenker på norsk jul, tenker jeg på lys og forventning. I vår mørke og kalde nord trenger vi denne årstiden for å varme oss.

Julen er ikke bare én dag for oss; det er en hel sesong, delt inn i tre aktive faser.

De virkelige juleforberedelsene starter med Advent – perioden som varer fra første til fjerde søndag før jul. Denne tiden er veldig aktiv. Selve ordet «Advent» er latin og viser til «Frelserens ankomst».

Selv om vår jul historisk, før kristningen, var en hedensk midtvintersfest, den såkalte Jólablót (en offerfest for gudene), har vi bevart dagens ord Jul fra dette.

Symbolet på Advent er lyset. På den første søndagen i advent (for eksempel i 2025 er det 30. november) tenner vi det første lyset på adventskransen eller adventsstaken. Når vi tenner det første lyset, sier vi ofte linjene fra den kjente norske sangen: «Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede».

Hver søndag legger vi til et nytt lys, helt til alle fire brenner den fjerde søndagen. Disse lysene symboliserer glede, håp, lengsel og fred. Det er et vakkert ritual som utføres overalt: i kirker, skoler og hjemme.

Det er i Advent vi pynter hovedjuletreet i byen, begynner å bake syv slag julekaker (syv er et lykketall, en tradisjon fra gamle dager) og bygger pepperkakehus.

For butikkene starter julen enda tidligere – omtrent fra 1. november. November og desember er de viktigste månedene for handelen, da salget øker med 20 % sammenlignet med gjennomsnittet for andre måneder.

LES OGSÅ: Julemarkeder i Norge 2025: hvor du kan føle den ekte feiringen

Lille Julaften: Den stille kvelden 23. desember

Dagen før julaften, 23. desember, feirer vi Lille Julaften. Dette er den tradisjonelle dagen for å pynte juletreet. Selv om mange nå gjør det tidligere, var det før en familiebegivenhet nettopp 23. desember.

Tradisjonelt spiser vi en enkel rett på Lille Julaften for å spare plass til det store festmåltidet dagen etter: risgrøt.

Grøt til Nissen

På gårdene, spesielt i nord, husker vi Fjøsnissen eller Husnisse. Dette er små, nisse-lignende skapninger som bor i fjøset og beskytter husdyr og avlingen.

For ikke å erte Nissen, setter vi ut en bolle med risgrøt i fjøset. Jeg har selv gjort dette med barna mine. Barna var henrykte.

Julenissen som vi kjenner i dag er en kommersialisert versjon av vår gamle Fjøsnisse, som har blitt lik den amerikanske julenissen (Santa Claus). Men den ekte, gamle Nissen som bor i fjøset krever fortsatt sin tallerken med risgrøt!

Julaften: Hovedfeiringen 24. desember

Den viktigste dagen for oss er Julaften, 24. desember, ikke den 25., som i mange andre land. Hvorfor den 24.? Fordi tidligere, før mekaniske klokker, begynte en ny dag ved solnedgang, så Julaften (kvelden for Jul) begynte allerede om kvelden den 24.

Julaften er familietid. Jul i Norge er fremfor alt en familiefest.

Men den kan såre de som er ensomme. Ensomheten føles mye sterkere i julen.

Derfor forbereder mange veldedige organisasjoner i Norge festmiddager for de som ikke har familie. Dette er en del av den norske barmhjertighetskulturen – stille og lite snakksom, men ekte.

LES OGSÅ: Røde Kors og andre organisasjoner forbereder jul for de som er i nød

Hemmeligheter ved juleretter

Vi dekker ikke bordet med mange retter samtidig, som for eksempel i Ukraina. I stedet har vi en hovedrett, deretter kaffe og julekaker.

Det er regionale forskjeller i valg av hovedrett. For eksempel, i Vest-Norge tilbereder man pinnekjøtt – saltede og tørkede fåreribber.

I Øst-Norge er hovedjuleretten svineribbe – ribbestykker av svin, som serveres med medisterkaker, medisterpølser og søt surkål.

I Nord-Norge settes det ofte fiskeretter på bordet.

For øvrig serveres det tradisjonelt øl til alle disse rettene.

Levende juletre som symbol på evigheten

Etter julemiddagen er det tid for gaver. Vanligvis, før vi åpnet dem, samlet vi hele familien, gikk rundt juletreet og sang julesanger. I dag er denne tradisjonen mindre vanlig.

Juletreet er for oss et symbol på evig liv, siden vi bruker eviggrønne trær (gran, furu). Selv om mange bytter til kunstige juletrær på grunn av nålene, elsker jeg fortsatt lukten av et ekte tre.

LES OGSÅ: Julehandel i Norge: økning i utgifter i 2025

Gaver: For ikke å ødelegge overraskelsen

Gaver er viktige, spesielt for barn. Men for voksne er det også viktig at gaven kan være immateriell – billetter til teater, eller til og med en tjeneste (for eksempel å passe barna slik at foreldrene kan gå på date).

I min familie lager vi ønskelister på forhånd. Dette forenkler kjøpsprosessen veldig, men ødelegger ikke overraskelsen, for du velger én ting blant 10-15 alternativer.

Romjul: Tid for hvile

Etter 26. desember begynner Romjulen (eller Mellomjul). Dette er tiden da de fleste nordmenn tar ferie frem til nyttår. Det er en periode med fred og ro.

Dette er dagene da de tradisjonelle juletrefestene arrangeres – barnefester med ringdanser, søtsaker og knusing av pepperkakehuset.

Det fantes også en tradisjon kalt «julebukk» – barn gikk fra dør til dør, sang og fikk søtsaker. I dag har den nesten blitt erstattet av Halloween.

Julebord: Et julebord man helst vil glemme?

En av de mest diskuterte tradisjonene i førjulstiden er Julebord.

Dette er en sosial begivenhet som ofte arrangeres i Advent. Det kan være en firmafest eller en vennefestsammenkomst, og det er en måte å styrke den kollektive samhørigheten på.

På Julebordet er det vanligvis mye mat og drikke, det er en stor fest med bankett, musikk og dans. Jeg sammenligner det spøkefullt med en tilbakevending til vikingtiden, da det var overdreven festing, dans og drikking.

LES OGSÅ: Seksuell trakassering på jobb og på julebord: hvordan forhindre det og hva man skal gjøre

Noen angrer nok senere på det de gjorde på Julebordet.

For de som kan holde seg i tøylene, er det absolutt en hyggelig og morsom kveld. Men dette er en av juletradisjonene som ikke alltid assosieres med ro og kos, slik som det meste av julesesongen.

Julestjerne som blomstrer

Symbolet på norsk jul er julestjernen.

Planten kom til Norge via Danmark på 1930-tallet. Den stjerneformede formen symboliserer julestjernen som ledet de tre vise menn til Jesusbarnet i Betlehem.

Denne planten symboliserer renhet, velstand, godt humør og lykke. Planten blomstrer naturlig i vinterhalvåret, noe som sammenfaller med julehøytiden, og derfor brukes den aktivt som julepynt.

For at julestjernen skal blomstre igjen neste jul, trenger den en spesiell periode med «mørke» på senhøsten (fra omtrent oktober).

Juledrikker

Tradisjonelt var det vanlig å brygge sitt eget øl til jul i Norge. I dag kjøper de fleste ferdig øl, men det er fortsatt den mest populære drikken til julemiddagen, uansett om det er fisk, pinnekjøtt eller ribbe.

Selv nå kan man kjøpe julebrygg-konsentrat i butikkene. Dette ølet har svært lavt alkoholinnhold, er litt søtt og lar hele familien delta i tradisjonen.

En annen festdrikk er gløgg. Dette er en drikk som er ideell for kalde kvelder. Den kan lages både med og uten alkohol.

Den lages på basis av rødvin eller juice (ofte solbær). Drikken serveres alltid varm. Krydder, rosiner og hakkede mandler tilsettes.

Gløgg er veldig søt, så den drikkes ofte som en aperitiff.

I butikkene kan man finne ferdige konsentrerte flasker som bare må fortynnes.

Nyttår – for venner

Julen er for oss den største og viktigste familiehøytiden. Nyttår feirer vi oftere med venner.

Dette er tiden for å se tilbake på det som har vært og gi nyttårsløftet – å slutte å røyke, begynne å trene, gå ned i vekt.

På nyttårsaften skytes det ofte opp fyrverkeri. Selv om bruken av privat fyrverkeri de siste ti årene er betydelig begrenset på grunn av sikkerhet (spesielt øyeskader), oppfordrer myndighetene til å samles på offentlige, organiserte plasser.

Hvis du ønsker å oppleve den ekte norske julestemningen, anbefaler jeg ikke å dra til overfylte restauranter. Gå heller gjennom julegatene. Pyntede markedsboder, frost og lys skaper en fantastisk stemning.

Ta turen ut i naturen. En spasertur i skogen eller fjellet, hvor trærne er dekket av rimfrost og stjernene er synlige om natten, er den ekte norske julemagien.

For å føle norsk jul, er det verdt å pynte hjemmet ditt, selv minimalt. Jeg pynter for at hjemmet skal bli litt annerledes. Litt mer liv, litt mer farge.

Noen lys, et par girlandere, noen grangreiner – det er nok til å «slå på» feststemningen.

Slik er mitt Norge i julen: varmt, tradisjonelt og fullt av forventninger.