I Norge vasker hun gulvet, men skammer seg ikke over det. Gjennom det vanlige arbeidet som renholder lærer 32-åringen fra Ukraina, Daryna Dotsenko, å sette pris på friheten. Ved å bytte yrke åpner hun opp for nye muligheter. Hun er overbevist om at ethvert arbeid kan være et skritt mot et nytt liv.

– Jeg er interiørdesigner. I Ukraina fullførte jeg arkitekturstudier. Men i Norge er alt annerledes. Her er jeg for tiden – renholder. Og jeg skammer meg ikke over det. For jeg føler frihet.

Slik begynner 32-åringen fra Ukraina, Daryna Dotsenko, sin fortelling om integrering i Norge. Hun er en av millioner av ukrainere som etter den fullskala krigen i Ukraina begynte livet på nytt i utlandet.

Hun har allerede bodd i Norge i over to år. Hun forteller at mens hun lærte seg norsk, søkte hun regelmessig på mange stillinger.

– Jeg prøvde å sende inn CV-er innen mitt fag. Men til svar fikk jeg enten ingen respons, eller de skrev: «Vi vil ha deg i tankene». Og jeg tenkte: jeg må begynne et sted, forteller Daryna.

Da Nav gjentatte ganger tilbød henne å prøve seg i rengjøring, avviste hun det. Men til slutt sa hun et bekreftende «ja»:

– Jeg ville ikke sitte på sosialhjelp. Jeg ville føle hvordan det er å motta norsk lønn.

Slik havnet Daryna Dotsenko i rollen som renholder i den kommunale sektoren.

Første dag: 19 000 skritt

– På min første arbeidsdag vasket jeg i en skole. Det var interessant, for jeg hadde aldri sett en norsk skole innenfra. Jeg gikk 19 000 skritt. Så jeg drømte bare om én ting: at føttene skulle slutte å verke. Men jeg visste at dette ville gå over. Kroppen venner seg til alt, minner hun om sine første følelser.  

Daryna smiler. Drømte hun om dette? Hun innrømmer at nei. Men ønsket om å motta norsk lønn var sterkere.

– Den første lønnen var ikke så gledelig, for jeg begynte å jobbe midt i måneden. Men så, når jeg fikk full lønn, følte jeg en utrolig glede. Jeg er ikke avhengig av NAV, jeg ber ikke om hjelp, jeg rapporterer ikke. Det er frihet. Det mest behagelige er når du forsørger deg selv, sier kvinnen.

LES OGSÅ: – Når jeg får lønn, sier jeg hver gang: «Er dette virkelig alt mitt!»

Støttende atmosfære

Hun forklarer: i skolene, sykehjemmene og andre bygninger i den kommunale sektoren er det klare standarder. Kontaktpunkter, speil, dørhåndtak, toaletter – alt må være rent.

– Hver av oss har sitt ansvarsområde, og du gjør bare det du skal. Uten roping, uten press. Det finnes hansker, spesialutstyr. Dette er ikke en sovjetisk mopp med trehåndtak. Her er alt moderne, presiserer hun.

I teamet, sier hun, hersker det en atmosfære av støtte og respekt.

– I vårt team er det både nordmenn og innvandrere. Ingen mobbing. Tvert imot, alle hjelper og gir råd. Det er veldig verdifullt, understreker Darуna.

Livet på en ny måte

Arbeidsdagen hennes begynner kl. 06:00. Og hun er allerede oppe kl. 05:00.

– Men etter kl. 14:00 er jeg allerede hjemme. Og jeg har fortsatt en halv dag foran meg! Jeg kan dra på besøk, øve på norsk, lage middag. Og alt dette uten hastverk, skjuler ikke Darуna sin glede.

Hun innrømmer at det var vanskelig i begynnelsen. Men hun har allerede blitt vant til denne rytmen.

– For å våkne tidligere, må du legge deg tidligere. Vil du ha disiplin – finn en jobb som begynner kl. seks om morgenen, ler kvinnen.

Reaksjonen fra de nærmeste

Da Daryna fortalte moren at hun jobber som renholder, ble hun først overrasket. Så spurte hun: «Liker du det?». Daryna svarte:

– Jeg liker å føle friheten!

Faren derimot – ble interessert i detaljene.

– Hvor jobber du? Hva gjør du? Hvordan er det der? Uten fordømmelse, uten ironi. Og det var hyggelig, minner Darуna.

Yrket uten skam

Hun har også lært å respektere dette yrket.  

– Hjemme, i Ukraina, høres det mer ut som en straff: hvis du ikke vil studere – må du vaske gulvet. Og av og til vasker jeg det selv! Selv om jeg var en god elev. Men her er følelsene helt annerledes. Her er det ikke nedverdigende, er Darуnas overbevisning.

Hun ser at holdningen i Norge til dette yrket er helt annerledes. Så dette har også påvirket hennes inntrykk.

– Når jeg sier til nordmenn at jeg er renholder, blir de glade: «Å, kult, du har jobb!». For her er ethvert arbeid verdig. Så hvis du ikke kan se på renhold som et arbeid, så bør du ikke ta det. Men hvis du kan bryte ned stereotyper – så prøv. Dette er en sjanse, forsikrer hun.

Råd til ukrainere i Norge

Hennes oppskrift er enkel: «Prøv». Hvis du er redd, bare lukk øynene og ta det første steget. I hvilket som helst yrke. For ethvert arbeid kan være et skritt mot et nytt liv.

– Vi lærer alle å leve på en ny måte her. Vi vokste ikke opp i dette systemet, vi forstår det ikke helt. Men med hver forsøk forstår vi litt mer. Og dette er også en del av integreringen, råder Daryna.