I krig og tvungen emigrasjon foretrekker foreldre at barna ikke lider. De ønsker å «skifte» barnet til glede så raskt som mulig, stoppe gråten, og gjøre dem glade. Men psykologer advarer: tabu mot tårer kan være skadelig.

Tårer er ikke et tegn på svakhet, men en naturlig fysiologisk mekanisme. Så det er normalt å gråte, understreker psykologene Olha Basista og Alina Wiese.

De påpeker: når vi gråter, skjer det en reduksjon av angst på hormonelt nivå. På denne måten kvitter kroppen seg med «ballasten» av emosjonelt press som har bygget seg opp på grunn av stresset fra flytting, tap av venner og lengsel etter hjemmet.

– Når vi lar barnet gråte, lar vi dem være forskjellige i sine følelser. Tårer hjelper barnet med å frigjøre indre spenning. Dette handler ikke om svakhet, men om muligheten til å uttrykke det som er vanskelig å si med ord, sier Olha Basista.

Hvert barn reagerer forskjellig på hendelser som har påvirket dem. Disse reaksjonene kan være:

• fysiske: hodepine, fordøyelsesproblemer, søvnforstyrrelser.
• kognitive: forverring av hukommelse, tap av fokus, læringsvansker.
• emosjonelle: frykt, forvirring, skyld, sinne.

Det er viktig å forstå at sterke følelser hos barn er en normal reaksjon på unormale omstendigheter. Foreldrenes oppgave er ikke å «avskaffe» følelsene, men å hjelpe dem med å oppleve dem.

– Erkjenn følelsen. Si høyt: «Jeg ser at du er trist». Slik forstår barnet at følelsene deres er normale. Barn har ofte vanskelig for å si hva de føler. Så hjelp dem med å navngi følelsen: «Du er kanskje skuffet over at du ikke kan være med vennene dine i Ukraina?». Vis trygge måter å uttrykke seg på. Tegn, hopp, riv papir, form med leire. Det vil si at enhver kroppslig eller kreativ måte hjelper med å frigjøre spenning, legger Alina Wiese til.

Psykologene anbefaler også å være et eksempel: hvis en voksen snakker rolig om sine egne følelser, lærer barnet å gjøre det samme. Og også – vær til stede. Noen ganger er det nok å bare klemme, sitte stille: tilstedeværelsen av en voksen gir barnet en følelse av sikkerhet.

LES OGSÅ: Barnevern: hvordan barnevernstjenesten fungerer i Norge og hva ukrainske foreldre bør vite

«Oppdragelse av barn i Norge: innsikter fra praktiserende psykologer» – en serie artikler laget i samarbeid med frivillige fra organisasjonen «Voksne for barn» («Voksne for Barn»), som i over 60 år har hjulpet familier med å støtte barnas psykiske helse i Norge.

Olha Basista og Alina Wiese deler praktiske råd: hvordan forstå barnas følelser, reagere på vanskelig atferd, støtte barn i et nytt kulturelt miljø, og bygge varme, tillitsfulle relasjoner i familien.

Olha Basista – ukrainsk psykolog i Norge, psykoterapeut, frivillig i «Voksne for Barn» siden 2022. Alina Wiese – litauisk psykolog, prosjektleder for foreldre fra Øst-Europa i organisasjonen «Voksne for Barn», har bodd og arbeidet i Norge i over 17 år.