Når du er i et fremmed land, gravid, uten språk og familie, er det viktig å finne et sted der du bare blir omfavnet. Både bokstavelig og emosjonelt. Et slikt sted skaper den ukrainske kvinnen Ljudmyla Koval i Oslo. Som doula følger hun gravide før og under fødsel og hjelper dem med å komme seg igjen. I tillegg samler hun et helt fellesskap av ukrainske kvinner som bygger et nytt liv i Norge uten å miste seg selv.

Om doulaen (hun som følger opp under graviditet og fødsel) Ljudmyla Koval, samt om kvinnepraksisene hun holder for ukrainske kvinner i Oslo, fikk jeg vite via en kunngjøring på Telegram. Da jeg lette etter andre kvinner som trengte støtte og fellesskap i det nye landet. Da jeg ønsket å finne et ressursfylt sted der jeg kunne nullstille meg og hvile. Og jeg ble positivt overrasket over følelsen av letthet og ro som oppsto etter deltakelse i «kvinnesirkelen». Det var en tilstand jeg lenge hadde savnet, og som man virkelig trenger i eksil, for starten på et nytt liv er stressende og fylt av usikkerhet.

Ljudmyla gjennomførte arrangementet så dypt og naturlig at jeg straks fikk mange spørsmål. Hva slags praksiser er dette? Hvordan og hvorfor ble Ljudmyla doula? Hvordan var veien hennes til Norge?

I denne artikkelen gir Ljudmyla svar på disse og andre spørsmål. Informasjonen kan være nyttig for ukrainske kvinner i Norge som er gravide eller er i ferd med å komme seg etter fødsel. Og også for alle som ønsker å forstå seg selv dypere, få støtte og ekte fellesskap, og finne lettelse gjennom kroppsbaserte praksiser.

Ljudmyla flyttet til Norge allerede i 2014. Før det hadde hun vært sammen med sin daværende ektemann i to år; han bodde i Norge. Etter bryllupet flyttet hun endelig til ham i Oslo.

– Faktisk flyttet jeg til Norge på grunn av kjærlighet. Vi vurderte å reise tilbake til Ukraina, men etter hvert ble vi boende i Norge. Her fikk jeg to barn, lærte språket og ble vant til et nytt liv og en ny kultur, – forteller hun.

Men den gangen planla ikke Ljudmyla å tilby doulatjenester.

Veien til å bli doula

– Tidligere var jeg veldig redd for blod og denne «medisinske lukten». Som barn ønsket jeg å bli sykepleier, men da jeg gikk i tredje klasse, havnet jeg på sykehus, fikk intravenøs behandling og injeksjoner og ble veldig skremt. Derfor hadde jeg ingen planer om å jobbe som doula, – minnes Ljudmyla.

Men alt forandret seg med den fullskala invasjonen av Ukraina. I 2022 fant mange kvinner tilflukt i Norge. Mange av dem hadde barn eller var gravide, kom uten ektemenn og støtte, var i stress og følte seg forvirret og usikre.

– Min venninne, som da jobbet på fødeavdelingen, fortalte at mange gravide ukrainske kvinner ikke visste hvordan de skulle opptre, hvordan de skulle ta kontakt med fødeavdelingen, hvordan de skulle kommunisere med helsepersonellet. I tillegg gikk det mange rykter om Barnevarnet, den norske barneverntjenesten. Noen kvinner trodde at barna deres kom til å bli tatt fra dem etter fødselen. Alle disse fryktene påvirket graviditeten negativt og kunne gjøre fødselen vanskeligere, forteller Ljudmyla Koval.

Venninnen hennes fortalte om den veldedige organisasjonen Norske Kvinners Sanitetsforening, som hadde startet et prosjekt for å støtte gravide uten kjennskap til det norske språket, og som skulle forberede seg til fødsel. I regi av denne satsingen ble det arrangert et gratis kurs for ukrainske kvinner som ønsket å bli doulaer – kvinner som følger den fødende under graviditet og fødsel.

– Jeg gjennomførte kurset og begynte først som frivillig reserve-doula fordi jeg selv tok meg av sønnen min, som bare var ett år gammel. Men fra høsten 2022 ble jeg hoveddoula. På den tiden var det mange ukrainske kvinner som gjorde frivillig arbeid. Behovet for doulaer var enormt, sier hun.

Hun minnes med takknemlighet den opplæringen de fikk i prosjektet. Men læringsprosessen stanset ikke der. Ifølge henne pågår det stadig workshops, og doula-teamet får kontinuerlig støtte og faglig påfyll.

– Vi får opplæring i hvordan vi kan støtte en kvinne som opplever at fosteret dør på et sent stadium av svangerskapet, hvordan vi skal opptre ved igangsettelse av fødsel. Vi får også fordypningskurs om prevensjon og sterilisering. Til disse workshopene inviterer de ledende leger og professorer, understreker doulaen.

Være til stede

Ljudmyla vil for alltid huske sin første erfaring som doula under en fødsel. Et par som hadde kommet til Norge, ønsket å føde i fred – uten sirener og luftangrep. De dro hjem fylt av takknemlighet og varme.

– Jeg får veldig varme tilbakemeldinger fra kvinnene etter fødselen. Svært ofte sier de: «Uten deg hadde jeg ikke klart det.» Denne setningen viser hvor viktig støtte er for en kvinne i dette helt spesielle øyeblikket, deler Ljudmyla.

Som doula gir hun informasjon og støtte før fødselen.

– Jeg er broen som forbinder kvinnen med helsepersonellet, sier Ljudmyla.

Oppgaven hennes er å være sammen med kvinnen før, under og etter fødselen: støtte henne fysisk, emosjonelt og til og med energetisk.

– Å holde henne i hånden, ha tro på mor og barn, gi henne tillit til seg selv – også dette er en del av jobben, sier hun.

Tett samarbeid med leger

Selv når den fødende snakker godt norsk, kan det være vanskelig å uttrykke behovene sine til jordmoren. Da er Ljudmyla ikke bare tolk, men støtte i videste forstand: hun hjelper den fødende opp av sengen, gir massasje, roer henne ned.

Jordmødrene verdsetter også hennes nærvær.

– De ser på meg som en alliert. Vi er på samme lag, legger hun til.

Nå samarbeider hun med fire fødeavdelinger i Oslo. Som oftest kontaktes hun etter uke 18 i svangerskapet, om kvinnen ikke behersker norsk eller har vansker med kommunikasjonen.

Etter at barnet er født, kontakter kvinnene henne ofte for hjelp: med amming, dokumenter, følelsesmessig tilpasning. Spesielt i tilfeller med fødselsdepresjon.

– Ukrainske kvinner blir ofte alene, uten familie og uten noen å støtte seg på. Og hvis fødselen var traumatisk, snakker vi om det og bearbeider det sammen, forklarer Ljudmyla Koval.

Hun gråt av frykt

Noen ganger oppstår det vanskelige situasjoner under fødselen, som setter spor i minnene.

– Det vanskeligste er når kvinnen ikke får åpning i livmorhalsen på lang tid. Hun er utslitt, men tas ikke imot på fødeavdelingen, og da må jeg overbevise personalet om at de skal hjelpe henne raskere. Det er veldig utfordrende å se tilstanden hennes og føle seg maktesløs. Likevel er alle fødsler positive for meg, så lenge det kommer et friskt barn til verden. Jeg husker spesielt godt en fødsel i vann – alt var veldig harmonisk, og vi gledet oss sammen. En gang oppsto det en skremmende situasjon da en kone av en soldat plutselig fikk en kraftig blødning. Hun ble kjørt til operasjonssalen, og jeg ble igjen med den nyfødte. Det var eneste gangen jeg gråt av frykt. Men heldigvis endte alt godt, alle ble friske, sunne og lykkelige, minnes doulaen.

Morkaken – som et minne

Ljudmyla har også gjort noen observasjoner om forskjeller mellom fødsler i Norge og i Ukraina. Ifølge tilbakemeldinger fra mødrene, opplever de det som mer komfortabelt og enklere å føde i Norge.

– Mange kvinner påpeker jordmødrenes vennlighet og profesjonalitet, de komfortable forholdene og det høyteknologiske utstyret. En ukrainsk kvinne fortalte at hun i Norge fikk samme høye nivå av hjelp som på en privatklinikk i Ukraina, bare gratis. Det er også vanlig å ta vare på morkaken her. Kvinnen kan ta den med hjem etter fødselen, og det blir en slags seremoni. Norske kvinner begraver den i hagen, under et tre. Så planter de et tre der og skaper et energisk, sakralt sted for barnet. Noen ukrainske kvinner gjør det samme, eller oppbevarer morkaken i fryseren for fremtiden, smiler hun.

I en kvinnesirkel

Foruten doula-virksomheten arrangerer Ljudmyla en rekke andre aktiviteter og kroppsbaserte praksiser for ukrainske kvinner i Norge. Det er både «kvinnesirkler», retreater, dansekurs og mamma-baby-yoga. Alle som vil, kan delta.

– Allerede i 2022 skjønte jeg hvor mye jeg ble fylt av «kvinnesirkler». Men da fantes det ikke slike arrangementer på ukrainsk her i Norge, så jeg bestemte meg for å skape dem selv. I 2023 holdt jeg ukentlige møter gratis, og fra november begynte jeg å organisere private tilstelninger i et leid studio. Dans, samtale, støtte – dette handler ikke bare om trening, men også om å være med sine egne og skape et trygt rom for ukrainske kvinner, understreker doulaen.

Kroppen og ressursen

Målet med timene er å få kroppen til å slappe av, en kropp som trekker seg sammen av stress, nyheter og daglige bekymringer.

– Mange ukrainere har nå smerter i rygg og nakke, og muskelspenninger. Derfor er det viktig å jobbe kontinuerlig med kroppen. Dessuten er dans en måte å ta hånd om sitt «indre barn» – gjennom bevegelse, fargerike klær og frigjørende følelser, forklarer hun.

Mamma-kraft

Hun sier at målet hennes er å støtte ukrainske kvinner, spesielt mødre som har ektemenn eller sønner i frontlinjen. De må ha energi og styrke, for barnas helse avhenger av morens tilstand.

– Blant annet er mamma-baby-yoga en praksis for mor og spedbarn, der ikke bare den fysiske formen er viktig, men også den emosjonelle kontakten. Det er også et rom for fellesskap: kvinnene blir kjent med hverandre, går tur sammen og skaper et støttende nettverk i permisjonstiden, forteller Ljudmyla Koval.

Å finne seg selv igjen

I tillegg arrangerer Ljudmyla kvinneretreater, åndelige og energetiske praksiser.

– Formålet med retreatene er å hjelpe kvinnen å gjenfinne seg selv og komme tilbake til selvtillit. Mange hadde høye stillinger i Ukraina, men nå begynner de på nytt og føler seg tomme. Under retreatene innser kvinnene at de ikke er blitt svakere, men sterkere – de har nytt språk, ny kultur og nye erfaringer. Det er et rom for å minne deg selv på hvem du er. Etter slike samlinger tar mange steget og søker jobb, starter egen virksomhet og tror på seg selv, deler hun.

Velsignelse i sirkel

Blant de spesielle arrangementene Ljudmyla organiserer, er en seremoni for å velsigne kvinnen før hun skal føde. Hun forklarer at dette er en veldig sterk og følsom hendelse der de nærmeste deltar – slektninger eller venninner av den vordende moren.

– Kvinnene velsigner den gravide før fødselen. De snakker om hvorfor de mener hun kommer til å bli en god mor, de minner henne på seirene hennes og styrken hun bærer i seg, sier Ljudmyla.

Ifølge henne er formålet med en slik seremoni å gi hjertelig støtte, styrke den gravides selvtillit og fylle henne med energi gjennom tilstedeværelsen av kvinner hun er glad i og stoler på.

Denne handlingen kaller Ljudmyla «intim og ressursgivende».

Hun forteller også om en annen seremoni – en velsignelse inn i ekteskapet, som hun mener er et flott alternativ til det tradisjonelle utdrikningslaget.

– Jeg skulle ønske at hver kvinne fikk oppleve disse helt spesielle følelsene. De som har vært med på en slik seremoni, vet hvor mye styrke og ressurs den gir, deler hun.

Etter fødselen holder Ljudmyla også restorative seanser. Hun sier disse praksisene gir energi og hjelper kvinnen å finne tilbake til seg selv.

Takket være innsatsen hennes har det i Oslo allerede dannet seg en kvinnesirkel, der man ikke bare kan finne støtte, men også nye venninner, inspirasjon og fellesskapsfølelse. Dette er et rom for ukrainske kvinner som bygger et nytt liv i Norge uten å miste seg selv.