I Oslo lærer nordmenn ukrainsk: hva motiverer dem
Språkinvestering. I Oslo, i et lite auditorium ved Harriet Holters hus universitet, høres ukrainsk. Ved pultene sitter nordmenn. For dem er dette ikke bare ord, men en bro til ukrainsk kultur. Og også – en måte å støtte ukrainere på, et tegn på at språket deres inspirerer langt utenfor hjemlandet. Gromada.no besøkte en av timene.

I dag er det to studenter i timen. Men vanligvis – opptil 10. Undervisningen er gratis, to ganger i uken. Undervisningen foregår på engelsk.
– Jeg vil snakke med familien på ukrainsk
Ukrainsk hører han hver dag hjemme. Kona snakker dette språket med sønnen, de ringer ofte til slektninger i Ukraina.
Christian Øygarden har vært gift med en ukrainer i over syv år, så muligheten til å kommunisere med familien, også på ukrainsk, er hovedmotivet for å lære språket.

Han sier at han tidligere har prøvd forskjellige nettbaserte kurs og apper, men følte at dette ikke var nok.
– Jeg har prøvd å lære mange ganger, men har aldri kommet så langt. Jeg vet litt fra før, men alt glemmes fordi det går for lang tid mellom forsøkene. Derfor er det bra at jeg nå har muligheten til å gå på kurs to ganger i uken. Det er allerede fremgang, smiler han.

Den største utfordringen med det ukrainske språket mener Christian er grammatikk og fonetikk.
– Ukrainsk er veldig forskjellig. Det ligner verken på norsk eller engelsk. Det er mange lyder jeg ikke er vant til. Jeg synes det er mange «små» lyder og lange ord – derfor er det vanskelig å huske. Og grammatikken er helt annerledes, deler han sine inntrykk.

Samtidig ser han også fordeler:
– Ukrainsk er ganske fonetisk. Også, hvis man lærer alfabetet, kan man allerede lese ganske bra. Ikke som på engelsk: det skrives ett, men leses noe annet. Språket er veldig vakkert. Derfor håper jeg at alt vil gå bra.

Han har også favorittord. Et av dem er «смачно».
– Alle uttrykk knyttet til mat er alltid passende i selskap. Det er fint å kunne si at retten er velsmakende, smiler Øygarden.

I Ukraina har Christian vært flere ganger og innrømmer at han likte det veldig godt der.
– Det er et stort land, og det er fortsatt så mye jeg vil se. Så jeg håper at etter krigen kan jeg reise dit igjen, nærer håpet Christian.
– Jeg flytter til Kyiv i to år
Melissa Søvik sitter også ved pulten. Hun sier at hun alltid har vært interessert i Ukraina – dens kultur og språk. Etter starten på den fullskala krigen har dette ønsket blitt sterkere.

Videre, mens hun lærer ukrainsk, forbereder Melissa seg på en stor forandring: om en måned flytter hun til Kyiv, hvor hun skal jobbe i Caritas – en av de største veldedige organisasjonene i verden, i to år.
– Dette er en stor motivasjon for meg – å lære ukrainsk for å kunne kommunisere når jeg kommer til Ukraina, sier hun.

Hun innrømmer at ukrainsk er vanskelig for henne – fra alfabetet til uttalen. Men hun gir ikke opp.
– Nesten alt virker vanskelig, spesielt lange ord. Det krever tid, motivasjon og viljestyrke for å komme videre. Men samtidig er det spennende, forklarer Søvik.

Hun sier at hun foreløpig bare bruker ukrainsk i kurset og noen ganger – i kommunikasjon med ukrainere. Men selv noen få ord gir henne glede. Hun har spesielt blitt glad i ordet «добре».
– Jeg liker det fordi det er lett å uttale, smiler hun.

Melissa reiser til Ukraina for første gang. Så hun ser frem til å bli kjent med landet og folket. Men hennes største håp er fred i Ukraina.
– Jeg prøver til og med å uttale ord om fred på ukrainsk. Fordi jeg virkelig ønsker at dette skal skje så snart som mulig, ønsker Melissa Søvik.
Fleksibel program
Lærer Sviatoslav Kunanets sier at dette kurset ikke er akademisk, men levende.

For undervisning har han en lærebok og tekster på A1-nivå tilgjengelig. Men det finnes ikke en fast undervisningsplan – det er orientering mot studentenes behov, påpeker læreren.
– Tekstene er enkle og minner om strukturen i den norske læreboken «På vei". For forberedelse bruker jeg også skolebøker i ukrainsk for 5-7. klasse. Kurset er ganske fleksibelt. Så vi har ikke en konkret plan. Jeg tilpasser meg studentenes behov, påpeker læreren.
Språklige «klosser»
Sviatoslav Kunanets introduserer ikke bare litterær ukrainsk – korrekt, allment akseptert. Men også språkets særegenheter som kan høres i levende dialog. Han satser på ordforråd og lesing.

Under undervisningen bruker han metoden chunking. Det vil si at materialet presenteres ikke som separate ord eller regler, men som helhetlige biter – ferdige uttrykk, fraser eller strukturelle blokker.
– For eksempel, i stedet for å lære ordet «takk" separat, lærer studentene umiddelbart det ferdige uttrykket «Tusen takk til deg». Bare hjernen vår husker og bruker språklige «klosser» lettere. Det er enklere enn å konstruere alt fra bunnen av hele tiden. Dette fremskynder samtaleferdigheter og gjør språket mer naturlig, understreker læreren.
LES OGSÅ: Fra null til B2: en ukrainere lærte norsk på 1,5 år og kom inn på et prestisjetungt universitet
Lyden «г» som en utfordring
Etter hans observasjoner, er uttalen av lyden «г» en utfordring for nordmenn.
– I norsk finnes ikke denne lyden, så nordmenn har vanskelig for å gjenskape den. Først sa de «харно" i stedet for «гарно". Men etter noen måneders praksis er de allerede nærmere riktig uttale. Det er interessant at det nesten ikke er problemer med lyden «ґ» – i de skandinaviske språkene høres den ganske klart, så studentene lærer den raskt, smiler Kunanets.

En annen vanskelighet, ifølge ham, er kasus.
– For oss ukrainere er kasus naturlig. For utlendinger derimot er det noe skremmende. Men jeg ser fremgang: kasus blir gradvis forståelige og anvendbare i praksis, innrømmer han.
Økonom med kall som lærer
Læreren innrømmer at han ikke har en spesialisert filologisk utdannelse. Han er økonom av yrke, har bodd i Norge i lang tid, har engelsk nivå C1, og samtidig – entusiasme for å undervise ukrainsk.

Hans tilnærming er ikke bare undervisning, men også å bryte ned stereotyper.
– Når det for eksempel gjelder Bohdan Khmelnytsky, forstår ikke utlendinger hvem han er og hvorfor han er viktig. Hvis en person ikke er interessert i historien til Øst-Europa, har de ikke en dyp forståelse av hva som skjedde tidligere. Derfor må jeg fortelle om Kievriket, om kosakkene, om Ukrainas samarbeid med Norge før Moskvas fremkomst. Når jeg blir spurt om ukrainsk og russisk er det samme språk, er det ubehagelig å høre. Så jeg forstår: dette oppfatningen må endres, og slike kurs bidrar til dette, understreker Sviatoslav Kunanets.
Dører til Ukraina
Ukrainsk kurs for nordmenn har pågått i nesten tre måneder. Undervisningen vil fortsette til studentene når nivå A2.

Språklig initiativ – Ukrainsk Forening Øst-Norge / Українська громада Східної Норвегії. Lederen Tetyana Bondarenko understreker: dette prosjektet er mer enn å lære språket.
– Det symboliserer en bro mellom kulturer. Det er en mulighet for nordmenn å forstå ukrainere gjennom levende språk, historie og tradisjoner. Vi ser hvordan studentene under timene oppdager ukrainsk kultur, verdier og historie, og dette danner en dypere forståelse av vårt folk. Hvert ord som læres bidrar til å bryte ned stereotyper og bygge tillit. For øyeblikket leter vi etter støtte for å fortsette prosjektet, slik at enda flere mennesker får sjansen til å bli kjent med Ukraina gjennom språket, sier hun.


Hvis du har ideer og forslag, ta kontakt med oss post@gromada.no














