I Norge ble det gjennomført en studie som avdekket at flyktninger som har bodd i landet en kort stund, sjeldnere benytter seg av fastlegeordningen enn lokale innbyggere og de flyktningene som allerede har bodd her i flere år.

I stedet henvender de seg oftere til «akuttmedisinsk hjelp». Antallet konsultasjoner på sykehus, spesielt innen psykisk helse, er betydelig lavere.

I denne statistikken inngår også flyktninger fra Ukraina. Dette nevnes i rapporten fra det Norske folkehelseinstituttet (FHI).

I løpet av 2022–2023 bosatte nesten 75 000 flyktninger seg i norske kommuner. I løpet av denne tiden henvendte de seg til fastleger nesten 200 000 ganger, benyttet «akuttmedisinsk hjelp» over 28 000 ganger og hadde omtrent 39 000 konsultasjoner på sykehus.

Det var 12 000 innleggelser.

Innen psykisk helse var det betydelig færre henvendelser enn blant resten av befolkningen.

Dette gjelder spesielt ukrainere: i de første årene av oppholdet i Norge henvender de seg enda sjeldnere til sykehus enn flyktninger fra andre land.

Samtidig jevner situasjonen seg ut for de som har bodd lenger i Norge – de benytter seg av helsevesenet like mye eller til og med oftere enn den gjennomsnittlige nordmannen.

Eksperter forklarer: årsakene kan være mange – fra språkbarrierer til vanskeligheter med å navigere i det norske helsevesenet. Men det forventes at også nyankomne flyktninger vil begynne å benytte seg av fastleger og andre former for medisinsk hjelp oftere over tid.

Erfaring viser: jo lenger folk bor i Norge, desto mer aktivt benytter de seg av det lokale helsevesenet.