I lommen hans ligger et ingeniørvisittkort, bak ham ligger krig, tap og tusenvis av kilometer med vei. I Norge lærer han å leve på nytt: han lærer seg norsk, gjør frivillig arbeid, trener kroppen og utholdenheten. Og hver dag minner han seg selv på: «Du må ikke gi opp». Syreren Fady Ghaly, akkurat som ukrainere, bygger et nytt liv i Norge fra bunnen av.

Vi, ukrainere, forstår denne følelsen godt: vi flyktet også fra krig, og vi lette også etter beskyttelse og trygghet. Men mens vi har kollektiv beskyttelse og dermed rask tilgang til integrering, er veien for syrere som Fady lengre og mer komplisert.

Fady Ghaly (Fady Ghaly) viser frem visittkortene sine. Der står det: «Fire Protection Engineer» – brannverningeniør. Han er sertifisert i USA og Storbritannia og har jobbet i nesten 20 år i byggesektoren i Saudi-Arabia.

Men livet hans begrenset seg ikke til arbeid: han hjalp Røde Kors, leverte humanitær hjelp til leirer for syriske og palestinske flyktninger i Jordan, ga blod og tillot til og med offisielt at hans organer kunne brukes i tilfelle død.

I 2023 flyttet han til Norge. Årsaken er både enkel og dyptgripende: søken etter stabilitet og trygghet – for seg selv, kona og de to sønnene, som ble igjen i Syria.

Farvel til hjemmet

Fady ble født i den syriske byen Homs i 1977. Etter å ha oppnådd en sivilingeniørtittel i 2002, jobbet han tre år i Syria, og fra 2005 i Saudi-Arabia. I 2009 giftet han seg. Siden da hadde han et stabilt liv, en karriere og deltok i frivillige initiativer.

Men alt endret seg med krigsutbruddet i Syria i 2011.

– Etter 2011 var jeg ikke lenger i Syria, men det var der jeg vokste opp. Det som skjedde etter 2011, hadde allerede skjedd før, bare mindre åpenlyst, forteller han.

Hans historie er full av personlige tragedier.

Ifølge ham truet væpnede menn faren hans og tvang ham til å åpne hvelvet i en gullsmedbutikk. Og en gang, på vei tilbake fra gården, ble faren nesten skutt på en veisperring.

Familiehjemmet i Homs ble ødelagt i juli 2012. En video dukket opp på YouTube – slik fikk familien vite om tapet.

I skuddlinjen

Fady sier at han offentlig kritiserte Assads regime – dermed var det en for stor risiko for ham og familien. Selv korte videoer delt i sosiale medier om hendelser i Syria var årsak nok til forfølgelse.

Han forteller at representanter for det hemmelige politiet ringte søstrene hans, kalte dem inn til avhør og truet dem med arrestasjon. Til slutt sluttet søstrene å snakke med ham, av frykt.

– Hvis broren din kommer tilbake til Syria, dreper vi ham, sa de til søstrene mine.

Dette førte til den endelige avgjørelsen: å flykte. Til Norge.

– Jeg må ikke gi opp

I juli 2023 kom han til Oslo og ba om asyl. Møtet på politistasjonen endte med en flaske vann, ikke håndjern. Det ble hans første følelse av trygghet.

Deretter fulgte en lang ventetid. Først på mottaket i Ørmen, deretter i Holmestrand.

Mens Fady venter på UDIs avgjørelse, har han ikke rett til å arbeide. Norskkurs er bare to ganger i uken, to timer hver gang.

Uten jevnlig tilgang til sysselsetting er depresjon en hyppig gjest, innrømmer han.

– Noen ganger blir det veldig tøft. Man får lyst til å gi opp. Men jeg har to barn. Jeg må ikke gi opp, reflekterer Fady.

Integrering i praksis

For å holde seg aktiv, begynte Fady å gjøre frivillig arbeid. Han deltar i ulike lokale initiativer. Han sier det norske samfunnet har blitt en kilde til støtte for ham.

– De behandler meg veldig bra. De er snille. De prøver å lære meg norske ord, forteller han.

Men det viktigste mangler han – familien. Kona og sønnene hans er fremdeles i Syria. På grunn av at behandlingen av saker fra syrere er satt på vent, blir gjenforeningsprosessen utsatt igjen.

– Familien er redd. I år fikk de ikke feire palmesøndag ute. Jeg er nedtynget av maktesløshet. Jeg er konstant bekymret for familien min, forteller Fady Ghaly.

Et sted for styrke

Et annet støttepunkt for Fady ble HT-Club i Holmestrand, hvor han ikke bare trener daglig, men også gjør frivillig arbeid. Slik ble han lagt merke til av treneren og lederen for treningssenteret, Lars Jørgen Sælø.

– Han kom hit og begynte å trene. Han er her hver dag. Fady trener etter et såkalt split-program, altså en egen muskelgruppe hver dag: bryst, armer, ben, forteller Lars Jørgen Sælø.

Men treningssenteret er ikke bare et sted for styrketrening for Fady. Han begynte rett og slett å hjelpe til her. Gradvis, uten å bli spurt, tok han på seg mer: rengjøring, organisering, støtte under maraton.

– Han tilbød selv å hjelpe som frivillig, sier treneren.

For ham er Fady et eksempel på noen som oppriktig ønsker å integrere seg i det norske samfunnet.

– Han viser et oppriktig ønske om å integrere seg og tilpasse seg det norske systemet. Til tross for språkbarrieren behersker Fady engelsk godt. Når han lærer seg norsk, vil det være et stort gjennombrudd for ham, er han overbevist om.

Ikke en tigger, men en borger

Drømmen hans er å få oppholdstillatelse i Norge, hente familien, jobbe i sitt yrke og bidra til samfunnet. Men usikkerheten setter livet på pause. 

– Jeg vet verken tidspunkt eller destinasjon. Men jeg vet helt sikkert at jeg vil være en del av dette samfunnet. Jeg vil jobbe, betale skatt, som enhver annen borger, understreker han.

Så til tross for tap, frykt og uro, tror han at han kan bygge et nytt liv i Norge.

«Syriske saker» – på vent

I følge nettsiden til Utlendingsdirektoratet (UDI) fattet Justis- og beredskapsdepartementet 24. juni 2025 en beslutning om å stanse behandlingen av asylsøknader fra syriske statsborgere. Denne pausen varer til 24. desember 2025.

Årsaken er den usikre situasjonen i Syria etter Assads regimes fall.

Allerede 9. desember 2024 bestemte UDI seg for midlertidig å utsette behandlingen av «syriske saker» på grunn av ustabilitet i landet.

Norske myndigheter anser nå at det kan oppstå forhold i Syria som kan bedres, og har derfor truffet en formell beslutning om å «stanse alle nye og pågående saker om beskyttelse for syriske statsborgere og statsløse personer som kom fra Syria».

Dette innebærer at syriske søkere ikke vil motta noen avgjørelser knyttet til asyl – verken positive eller avslag. De vil heller ikke bli innkalt til intervju før ventetiden er over.