8. september 2025 velger Norge et nytt parlament. Ukrainiske flyktninger kan ikke sette et kryss på stemmeseddelen – men de kan bedre forstå hvordan dette systemet fungerer.

For ukrainere er det viktig å vite nyansene fordi vi bor i dette landet og føler konsekvensene av politiske beslutninger. Og også fordi den norske valgmodellen lærer oss: demokratiet hviler på detaljer.

Hvem har stemmerett

For å kunne stemme må du ha stemmerett og være på valglisten til din kommune.

Du har stemmerett hvis du er norsk statsborger; du fyller 18 år innen utgangen av 2025; du er registrert som bosatt i Norge.

Diplomater, konsulære ansatte og deres familier har også stemmerett, selv om de ikke bor her.

Valglisten

Valglisten er en oversikt over alle som har stemmerett i kommunen.

Du blir automatisk lagt til på listen i den kommunen du er registrert i per 30. juni 2025 (dette er fristen).

Hvis du har flyttet, må du informere den nye kommunen om dette før denne datoen. Hvis du har flyttet etter 30. juni, må du stemme i den tidligere kommunen.

Hvis du er ny statsborger, vil du bli lagt til på valglisten i kommunen der du er registrert, selv om du ble statsborger etter 30. juni.

Kommunene er forpliktet til å publisere valglisten. Hvis du ser en feil (for eksempel at du ikke er på listen eller er feilaktig registrert) – kan du sende inn en skriftlig og begrunnet klage til den kommunale valgkommisjonen.

Hvis du bor i utlandet

Hvis du har bodd i Norge de siste 10 årene, vil du automatisk bli lagt til på listen der du sist var registrert.

Hvis du har bodd i utlandet i mer enn 10 år, vil du ved stemmegivning bli lagt til på valglisten til den kommunen der du sist var registrert som bosatt.

Når og hvor å stemme

Det har vært mulig å stemme siden 1. juli 2025.

1. juli – 8. august: hvis du vet at du ikke kan stemme senere, kan du gjøre det tidlig i hvilken som helst kommune. 11. august – 5. september: den offisielle perioden for tidlig stemmegivning. Du kan stemme i hvilken som helst kommune. Adresser og åpningstider for valglokaler – her.

8. september – hovedvalgdagen. Du kan velge hvilket som helst valglokale i din kommune.

På Svalbard og Jan Mayen kunne man også avgi stemmer på forhånd – fra 1. juli til 29. august.

I perioden fra 1. juli til 29. august kunne man stemme i utlandet – ved ambassader, konsulater eller spesifikt utpekte steder.

Hvis du ikke kan komme dit, kan du stemme med post. Men det er viktig at stemmeseddelen din er mottatt av den kommunale valgkommisjonen før kl. 17:00 9. september.

Hvis du er syk eller har en funksjonsnedsettelse, kan du stemme hjemme. Men søknaden må sendes inn før kl. 12:00, 4. september.

Pasienter på sykehus, beboere i omsorgsinstitusjoner eller innsatte kan stemme på stedet, i institusjonene, på forhånd.

Identifikasjon

For å stemme må du bekrefte identiteten din. Pass, nasjonalt ID-kort, førerkort (inkludert digitale) er gyldige.

Andre dokumenter kan også aksepteres, så lenge det tydelig fremgår at du er deg, selv om dokumentet er utløpt.

Andre personer på valglokalet kan ikke bekrefte identiteten din.

Hvem former det politiske klimaet

I følge de siste meningsmålingene leder Arbeiderpartiet (Ap). Det ligger på venstresiden av det politiske spekteret. Lederen er den sittende statsministeren  Jonas Gahr Støre.

I gjennomsnitt for september 2025 – 26,5% av stemmene, noe som gir 51 plasser i Stortinget av 169.

Med tilbakekomsten til politikken til den tidligere NATO-generalsekretæren Jens Stoltenberg som finansminister, har partiets støtte økt.

På andreplass er Fremskrittspartiet (FrP). Høyrepopulistisk, går inn for kraftige skattelettelser og streng innvandringspolitikk. Lederen er Sylvi Listhaug.

I følge meningsmålingene har FrP – 21,6% av stemmene, eller 42 plasser i parlamentet.

Den politiske trioen avsluttes med Høyre (H). Det fremmer markedsreformer og sterk forsvarsfinansiering. Lederen er Erna Solberg.

Ifølge foreløpige data kan partiet få 14,5% av stemmene, det vil si 27 plasser i parlamentet.

Det er 169 plasser i det norske parlamentet. For å ha flertall må man ha minst 85 mandater.

Hvis ingen parti får flertall alene, vil fremtiden til parlamentet bli bestemt av koalisjonsforhandlinger.