Han overnattet i andres leiligheter, lyttet til historier i mørke kjellere og så blomster spire gjennom ruinene. Mer enn åtte måneder i Ukraina har blitt til en bok for den tyske forfatteren og journalisten Stephan Orth, som han nå leser for europeere, slik at de kan høre krigens stemme.

I Biorama kulturhus i Holmestrand slukkes lyset. I stedet for et åpningsord høres en sirene – slik begynner møtet med den tyske journalisten Stephan Orth. Han har brakt med seg ikke bare bilder fra Ukraina, men også levende historier fra mennesker som hver dag kjemper for retten til å leve.

Forfatteren har samlet dem i boken «Couchsurfing in der Ukraine».

Da den fullskala krigen startet i Ukraina, tilbrakte Stephan mer enn åtte måneder der. Han reiste mellom Kyiv og Kramatorsk, mellom Kharkiv og Lviv. Men det var ikke bare reiser. Han bodde hos lokalbefolkningen gjennom plattformen Couchsurfing, noe som ga ham muligheten til å se landets hverdag innenfra.

– Jeg ønsket å forstå hvordan folk lever under krig, – forteller han om sin motivasjon. – I nyhetene blir alt abstrakt: et nytt bombardement, rakett- eller droneangrep, døde sivile. Hjernen vår kan ikke forstå alt dette og bevare empati hvis nyhetene alltid er forferdelige. Men så snart du møter lokale mennesker, ser du hvor like de er oss, føler deres utrolige ånd – det inspirerer, og du begynner å reagere på hendelsene med stor empati.

I den multimediale forelesningen om sin bok forteller Stephan om menneskene han møtte i Ukraina. Om advokaten Polina, som hver dag risikerer sitt liv for å evakuere andre. Om Oleksandr fra Kostiantynivka, som var en vellykket investor før russerne invaderte hans land. Om 85-årige Lydia fra Lyman, som har bodd i en kjeller siden en fiendtlig rakett ødela leiligheten hennes, men som er overbevist om: «Alt vil bli bra!».

I begynnelsen oppholdt han seg i Kyiv av personlige grunner: der bor kjæresten hans, Yulia. Stephan så livet i hovedstaden under krigen: undergrunnsbanene som bombesikre steder, konstante sirener og strømbrudd.

– Men til tross for dette prøver ukrainere å bevare øyeblikk av hverdag, selv når sirener og strømbrudd har blitt en del av livet deres, sier han.

Krigen har endret ansiktet til den ukrainske hovedstaden. Sentralplasser har blitt minnesmerker – minnesmerker for de falne, utstillinger av ødelagt utstyr, portretter av helter.

Det kunstneriske uttrykket som har oppstått under krigen, gjorde et spesielt inntrykk på ham.

– Jeg så malerier og gatekunst som inspirerer og minner om at historien vil merke dette. Det er et verk med teksten «Tiden hører oss» – det handler om at selv om verden glemmer krigen, husker tiden, understreker forfatteren.

Han så at til tross for faren, fortsatte folk å nyte små gleder i hverdagen: de åpnet butikker, kafeer, plantet blomster, organiserte frivillige initiativer. Stephan Orth understreker: disse øyeblikkene er ekstremt verdifulle, for når som helst kan alt bli ødelagt av krigen.

– Folk gjenoppbygger ødelagte hus, entreprenører åpner nye butikker, frivillige mater folk i underjordiske tilfluktsrom. Dette inspirerer og gir håp, sier forfatteren.

Før den fullskala krigen hadde han også vært i Russland. Han bemerker hvor effektiv propagandaen der er. Gjennom den lever russerne i en forvrengt virkelighet. Dette står i kontrast til Ukraina, hvor folk, selv under bombardement, bevarer sin menneskelighet.

Som Stephan Orth understreker, ga oppholdet i Ukraina ham mye forståelse. Men det er vanskelig å fatte hva folk som lever i krigstilstand hver dag føler.

– Jeg har luksusen – å alltid kunne returnere til Tyskland. Jeg kan sove godt og hvile der. Men mange ukrainere kan ikke forlate landet sitt – og det er en stor forskjell, deler han.

Forfatteren innrømmer at det var veldig vanskelig for ham å skrive denne boken og fortelle om menneskelig lidelse.

– Jeg tilbrakte mye tid i spenning. Men jeg anser det som veldig viktig å fortelle historiene om hverdagen til ukrainere til leserne i Europa, for det finnes så mye desinformasjon og feilinformasjon om Ukraina og denne krigen. Derfor har jeg alltid følt mening og viktighet i dette arbeidet, understreker journalisten.

Lindy Myklebost forteller at hun ble positivt overrasket over hvor innholdsrikt foredraget var. Hun følte at hun lærte mye om Ukraina – om situasjonen der nå, og om hvor mye menneskene som bor der lider. Hun synes det gjorde spesielt vondt å se barn som må vokse opp i denne ekstreme virkeligheten som krigen påfører dem. Da kjente hun på både sinne og sorg – og en følelse av maktesløshet.

– Jeg gråt da Stephan fortalte om hvordan familier må søke ly på badet når alarmene går. I det øyeblikket så jeg for meg min egen 11 år gamle sønn sitte livredd på gulvet på badet vårt sammen med søsteren sin. Men midt i alt det grusomme ble jeg også rørt til tårer av håpet som fortsatt lever. Og da vi fikk se ungdommene som samlet seg i ruinene for å rydde og skape plass til nytt liv, ble det tydelig for oss hvor sterkt menneskelig mot og håp faktisk er, understreket hun.

Ukrainerne Volodymyr og Halyna Filippovy sier at forelesningen gjorde det mulig å berøre hjemmet. De er fra Sevastopol. De dro derfra i 2014, da Russland annekterte Krim. Deretter begynte de livet på nytt i Kyiv-regionen. Men etter åtte år tvang Russland dem igjen til å endre hjem. Familien fant tilflukt i Norge.

– Vi kom til møtet fordi det angår vårt hjem. Jo flere utlendinger som legger merke til hendelsene i Ukraina, jo mer informasjon vil bli spredt. Stephan sin synsvinkel – er ikke partisk, men veldig personlig, privat. Vi forsto alt med sjelen vår. Det var mange gripende øyeblikk, forklarte de.

Stephan Orth spesialiserer seg på reiser til uvanlige steder. Hans bokserie «Couchsurfing» dekker reiser i Storbritannia, Kina, Iran og andre land.

Couchsurfing er den ledende plattformen for sosiale reiser i verden, med over 14 000 000 deltakere. Ved å bruke Couchsurfing kan man finne overnatting eller dele sitt hjem med reisende.

Møtet med den tyske forfatteren er en del av den internasjonale scenen i Vestfold (Vestfold internasjonale scene) under aegis av Vestfold fylkeskommune.

Denne initiativet gjør bibliotekprogrammet i Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord og Larvik mer variert: det tilfører internasjonale temaer, inviterer forfattere og forelesere fra andre land, og skaper rom for felles diskusjoner i lokalsamfunnene.

– Vi ønsker å formidle mer informasjon om situasjonen i Ukraina, – sier bibliotekaren ved Holmestrand bibliotek Tone Kjelling. – Biblioteket skal være et sted for alle i samfunnet. Her er det viktig at både ukrainere og andre nye innbyggere i Norge føler seg som ønskede gjester. Vi har et språkkafé, og man kan bestille bøker på forskjellige språk. I tillegg har vi mye litteratur om verden, historie og samfunn, slik at alle kan forstå nåtiden bedre.