I følge den siste undersøkelsen fra OsloMet ønsker 34 prosent av ukrainere ikke å returnere til Ukraina etter krigen. Dette til tross for at de har kollektiv beskyttelse i Norge, som er midlertidig. Dette rapporterer Gromada.no med henvisning til NRK og OsloMet-undersøkelsen.

Mot retur – hver tredje

I følge Utlendingsdirektoratet (UDI) har nesten 78,7 tusen ukrainere søkt om kollektiv beskyttelse siden februar 2022. Av disse har 76,5 fått beskyttelse. 70,8 tusen ukrainere har allerede kollektiv beskyttelse (red. – data gyldige per 24.06.2024).

I følge OsloMet-undersøkelsen ønsker hver tredje ukrainer ikke å returnere hjem. 54 prosent har ennå ikke bestemt seg.

«De fleste svarer at de er usikre. Det avhenger av hvor lenge krigen varer og hvordan Ukraina vil være etter at den er over. Men antallet som ønsker å bli her for alltid øker. Det er naturlig. Folk har slått rot i Norge», sier forsker OsloMet Vilde Hernes.

Hun sier at dette er en utfordring for norske myndigheter. De vil stå overfor valget: hva skal gjøres med flyktningene når krigen i Ukraina er over.

Ukrainere i Norge er under midlertidig kollektiv beskyttelse. Det betyr at de må returnere hjem etter krigen. Dette understreker arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Dette insisterer også de ukrainske myndighetene på.

«Vi ønsker en bedre fremtid for våre barn»

Serhij Jarmak fra Odesa. I Norge har han vært med familien i tre måneder. Han sier de vurderer muligheten for å bli nordmenn for alltid.

«Jeg ser Norge som et permanent hjem. Norge er min drøm. Kona nøler, men heller mer mot å bli her. Det er et trygt land med perspektiver. Jeg får daglige nyheter fra Ukraina, situasjonen der forverres. Derfor mener jeg at vi tok den riktige avgjørelsen da vi flyktet til Norge. Jeg er telekommunikasjonsingeniør av yrke og snakker engelsk. Jeg håper å finne jobb i Norge. Derfor er vår plan å integrere oss her. Vi ønsker en bedre fremtid for våre barn», sier Serhij.

Alla Klevjerova fra Kyiv-regionen. I Norge med to sønner – nesten to år. Hun sier hun vil bli her for alltid. Blant faktorene som påvirker denne avgjørelsen er mentalitet, levestandard, perspektiver.

«Nå jobber jeg som massør i en skjønnhetssalong. Jobben er midlertidig og bare 50 prosent. Men jeg tror dette bare er begynnelsen og en dør til fast arbeid på det norske arbeidsmarkedet. Takket være denne jobben har jeg en sjanse til å bli boende og jobbe i Norge. Jeg tar også hensyn til ønsket til min eldste sønn: han vil bygge fremtiden i Norge. Vi kom hit på grunn av krigen, men ønsker å bli av andre grunner. Jeg er ikke redd for å bli arbeidsløs. Jeg vet at staten vil støtte meg i en vanskelig livssituasjon. I dette landet er det profesjonelle perspektiver for folk i alle aldre», deler Alla.

Dilemma

OsloMet – det tredje største universitetet i Norge (red. – forkortelse fra det internasjonale navnet Oslo Metropolitan University). Det gjennomfører et prosjekt som undersøker dynamikken mellom integrering og retur av ukrainske flyktninger, deres erfaringer og ambisjoner.

Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 forårsaket den største migrasjonsstrømmen i Europa siden andre verdenskrig.

Den europeiske løsningen er å gi ukrainere som flyktet fra krigen midlertidig kollektiv beskyttelse. Men krigen drar ut, så spørsmålet om den langsiktige perspektiven for ukrainske flyktninger i vertslandene er aktuelt.

I følge de siste dataene fra Senter for økonomisk strategi kan over 2 millioner mennesker bli utenfor Ukraina etter krigen. Blant faktorene som stimulerer denne trenden er høyere levestandard, sosial sikkerhet og godt betalt arbeid. I løpet av to år med fullskala invasjon har antallet som ikke ønsker å returnere økt med 20 prosent.