Norske forskere inviterer ukrainere til å delta i en ny fase av et omfattende forskningsprosjekt. Innen 23. oktober, fyll ut spørreundersøkelsen om din erfaring med å bo i Norge. Målet er å finne ut hvordan livet til ukrainske flyktninger har endret seg det siste året: hva har blitt enklere, og hva, derimot, fortsatt skaper vanskeligheter med integrering.

Spørreundersøkelsen – her.

Spørreundersøkelsen gjennomføres av teamet ved det Norske institutt for by- og regionforskning (NIBR) ved OsloMet som en del av et flerårig prosjekt som startet i 2023.

I år spør deltakerne om erfaringer med interaksjon med norske tjenester – politiet, UDI, kommunene, NAV. Og også – om bolig, utdanning, arbeid, tilgang til helsevesen og språkkurs.

Blant spørsmålene i spørreundersøkelsen er også generelle inntrykk: følte ukrainere at de ble ønsket velkommen i Norge, er de fornøyd med støtten fra offentlige organer, har de fått tilstrekkelig informasjon om sine rettigheter og muligheter. Forskere spør også om utfordringer – fra å finne arbeid til behovet for psykologisk hjelp.

Spørreundersøkelsen er tilgjengelig på ukrainsk, russisk og engelsk. Å fylle ut spørreundersøkelsen tar opptil 20 minutter. Deltakelse er frivillig, og alle svar vil bli behandlet konfidensielt.

Fyll ut spørreundersøkelsen innen 23. oktober 2025, uavhengig av om du fortsatt bor i Norge, eller om du allerede har returnert til Ukraina eller flyttet til et annet land.

Prosjektet – frem til slutten av 2026

Forskningen finansieres av det Norske direktoratet for integrering og mangfold (IMDi). Målet er å få en dypere forståelse av prosessen med integrering av ukrainske flyktninger i det norske samfunnet.

Teamet ledet av Vilde Hernes og Aadne Aasland kombinerer årlige spørreundersøkelser med kvalitative intervjuer for å undersøke erfaringene ikke bare til ukrainere, men også norske spesialister som har ansvar for integrering på bakken.

Den endelige rapporten fra forskningen planlegges publisert i januar 2026. Dataene vil forbli anonymiserte og oppbevares til 2028 for videre vitenskapelig analyse.

Mellom midlertidig beskyttelse og lengsel etter fremtiden

Ukrainere bygger gradvis liv og danner sosiale bånd i Norge. Imidlertid forblir usikkerhet om juridisk status og språkbarrierer de største utfordringene. Dette er omtalt i rapporten fra forskningen i 2024.

Per oktober 2024 hadde ukrainere sendt inn over 86 000 søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse. Dette utgjorde nesten 1,5% av Norges befolkning.

Som forskerne påpeker, er portrettet av ukrainske flyktninger mangfoldig. De fleste har høyere utdanning, arbeidserfaring, men svak språkkunnskap (38% kan engelsk, og bare en liten del har lært seg norsk). Blant de ankomne er det flere kvinner, men andelen menn øker gradvis.

En betydelig del av folkene kom fra de sørlige og østlige regionene i Ukraina, som er hardest rammet av krigen.

Hvorfor nettopp Norge? For noen var tilstedeværelsen av venner eller slektninger her avgjørende, for andre var det sikkerhet, demokratiske verdier og sosiale garantier.

Når de forteller om sine integreringserfaringer, gir de flere positive tilbakemeldinger om skoler, barnehager og kommunenes arbeid. Kritikk rettes mot anerkjennelse av vitnemål, tilgang til helsevesen og jobbsøking.

Som fjorårets forskning viser, hadde bare nesten 30% av ukrainere i Norge jobb. De fleste var midlertidig ansatt, hovedsakelig innen utdanning, service og handel.

Blant barrierene for ansettelse er svak kunnskap om norsk, midlertidig status som skremmer arbeidsgivere, og gapet mellom ukrainske vitnemål og kravene fra det lokale arbeidsmarkedet.

Til tross for dette var de fleste villige til å jobbe utenfor sitt fagfelt, og to tredjedeler planla å heve kvalifikasjonene.

Hvis 26% av ukrainere i 2022 drømte om å vende hjem, var det bare 10% i 2024. I stedet sa halvparten åpent at de ikke ønsket å returnere. Spesielt de hvis barn har tilpasset seg i den norske skolen, og boligen i Ukraina er ødelagt. Samtidig skaper den midlertidige statusen i Norge usikkerhet, så mange ukrainere vurderer muligheten for å gå over til arbeidsvisum.