Valgene til det norske parlamentet i år har satt rekord med en valgdeltakelse på nesten 80 % – nesten 80 % av velgerne møtte opp for å avgi sin stemme. Dette er det høyeste tallet siden 1989. Gromada.no har sett hvordan den organiserte valgprosessen i Norge fungerer, og hvordan den skiller seg fra de ukrainske realitetene.

Den 8. september valgte nordmenn et nytt parlament (Stortinget).

Ukrainere med kollektiv beskyttelse hadde ikke stemmerett. Dette er et privilegium for de som har norsk pass.

Åpenhet – allerede i prosessen med å danne valgkomiteen. Dette er ikke «kjente av kjente, anbefalt av kjente», men en åpen konkurranse. Kommunen annonserer – hvem som helst kan delta.

I Ukraina er valgene vanligvis på søndag. Logikken er enkel: fridag, folk har lettere for å komme til valglokalet. I Norge er søndag – for hvile og familie. Så valgene … er på mandag. Nordmenn kan uten problemer avgi sin stemme etter jobb.

Uten kaos, uten forfalskninger, uten «karuseller». Ingen frister velgerne med bokhvete. Rolig atmosfære, smilende ansikter og positivitet.

Noen i dress, noen i shorts, og noen hjemme – i innesko.

Alle hilser med et kort: «Godt valg!» («God valg»). Dette er et like festlig ønske som «God jul» til jul eller «God påske» til påske.

Valgene – for alle. På krykker, med rullator, på minicrosser. Dette handler ikke om unntak, men om lik tilgang.

Hvis noen ikke kan komme inn i valglokalet – to ansatte går ut med urnen på gaten, og stemmen forblir hemmelig.

Før stemmeseddelen havner i urnen, blir den stemplet. Regelen er enkel: det er stempel – det er stemme, det er ingen stempel – stemmeseddelen er ugyldig.

LES OGSÅ: Parlamentsvalg i Norge 2025: hva ukrainere må vite

Videre – det var mulig å stemme på forhånd, fra 1. juli, i hvilken som helst kommune. Men på valgdagen – bare i sin egen. Hvis en person flyttet etter 30. juni – må stemmen avgis i den «gamle» kommunen. Kan ikke – stemmen din blir rett og slett ikke talt. Uvanlig? Ja. Men åpent.

Og en siste detalj. Alle stemmesedler som ikke gikk i urnen – gikk … i søppelkassen. Som papir. Demokratiet er også miljøvennlig.

Denne detaljene snakker om en stor kultur. Norge beviser: demokratiske valg kan være rolige, høflige, menneskelige og åpne.

I år stemte nesten 80 % av velgerne ved parlamentsvalget. Dette er det høyeste tallet på 36 år – siden 1989. Dette er gode nyheter for demokratiet, understreker forskere innen valgprosess. Aktiviteten forklares med at valgene var svært konkurransedyktige (18 partier konkurrerte). Den internasjonale situasjonen har også spilt en rolle, ettersom demokratiet i mange land i dag er under press.

I følge data fra det norske valgmyndighetene, stemte over 4 millioner mennesker. Samtidig benyttet nesten 800 tusen seg ikke av stemmerettighetene.

Blant eldre med høyere utdanning var det nesten hundre prosent valgdeltakelse, mens ungdom under 30 år var mindre aktive. Det var også lave tall blant de som er født i Norge i familier med innvandrere.

Denne valget satte en ny rekord. Mer enn 26 tusen mennesker valgte ingen partier. Det vil si at de la en blank stemmeseddel i urnen. Ifølge eksperter kan dette bety at velgerne liker valgsystemet, men de fant ingen partier som overbeviser dem.