Den norske regjeringen foreslår å avslutte statlige tilskudd til utvidet norskopplæring for ukrainere som har blitt tvunget til å forlate hjemlandet sitt på grunn av den omfattende krigen. På denne måten planlegger de å spare 116,7 millioner kroner.

Dette nevnes i forslaget til statsbudsjett for 2026.

I stedet vil de som trenger ekstra opplæring kunne få det gjennom samfunns- og frivillige organisasjoner som tilbyr språkkurs og samtalegrupper.

Flyktninger fra Ukraina har rett til å lære norsk i løpet av ett år. Men kommunene kunne søke om tilskudd for utvidet opplæring for de som trenger det (for å oppnå minimumsnivået i norsk).

Til tross for dette ønsker regjeringen å øke bevilgningene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) med 20 millioner kroner. Dette vil gjøre det lettere å organisere bosetting og integrering av flyktninger, inkludert ukrainere.

I tillegg vil støtten til frivillige organisasjoner som arbeider med integrering øke. Det er planlagt at nasjonale ressurssentre skal få ytterligere 5 millioner kroner, slik at flere organisasjoner kan bli offisielle partnere med staten. I 2026 vil det totale beløpet for tilskudd til slike sentre være 41,9 millioner kroner.

Regjeringens budsjettforslag for neste år legges frem for Stortinget i oktober. Finansdepartementet begynner arbeidet med budsjettet omtrent ett år før.

Deretter begynner Stortinget å behandle dokumentet. Først foreslår finanskomiteen rammer – det vil si begrensninger for de viktigste kategoriene av utgifter og inntekter. Deretter avgjør Stortinget hvor mye penger som skal tildeles hver kategori og hva det totale budsjettbeløpet vil være.

Når de viktigste rammene er godkjent, blir dokumentet behandlet av de relevante komiteene. Alle disse forslagene blir gradvis lagt frem for avstemning i Stortinget. Prosessen varer til midten av desember, når den endelige versjonen av budsjettet vedtas.

Fra 1. januar neste år trer det vedtatte budsjettet i kraft – akkurat i den formen det ble godkjent av Stortinget.